Ja, jeg er ensom. Og nei, jeg skammer meg ikke.

Skal vi tro statistikken er det mange nordmenn som er ensomme. Hele 20% av befolkningen faktisk, og hele 30% av ungdommen. Det er et ganske høyt tall, og sannsynligheten er derfor stor for at vi kjenner disse menneskene. Eller at vi er en av dem selv. På tross av dette har jeg faktisk ingen anelse om hvem av mine venner og bekjente som kanskje er ensomme. Det kan jo være en ren tilfeldighet, men jeg våger å påstå at det skyldes en noe annet: nemlig skam. 

Hele 30% av befolkningen synes det er skamfullt å være ensom. For mange handler ikke ensomhet nødvendigvis om å være alene. Mange er også ensomme sammen med andre mennesker, ofte på grunn av at de har få eller ingen bekjente de har et nært bånd til. Sjansen er derfor stor for at vi omgås disse menneskene på jobb og studier uten at de forteller oss hvoran de egentlig har det. 

Når man tenker over det er det jo veldig rart at det skal være skamfullt å kjenne på ensomhet. Mennesker er sosiale vesener, og vi er helt avhengig av hverandre for å overleve. Som mennesker har vi en særegen evne til å føle empati med andre, og mange henter energi ved å være sosial. Motsatt er ensomhet en årsak til angst, depresjon og for tidlig død. At vi skammer oss er derfor helt absurd, og jeg kan ikke tenke meg at å la være å fortelle om det gjør at man blir mindre ensom. Tvert imot tror jeg skam bidrar til å forsterke ensomheten. Så kanskje vi bare skal legge vekk skammen, eller hva?

For kronisk syke tror jeg ensomhet er veldig vanlig. Jeg personlig har mange nære relasjoner og bor ikke alene, men idag er de jeg bor med ute av huset. Selv er jeg for syk til å orke å finne på noe, men ikke for syk til å føle, tenke og ville ting. Det er en umulig situasjon, og ja, på sånne dager er jeg ensom. Og det er helt greit. Naturlig faktisk. Til og med litt nødvendig: vi klarer oss ikke uten hverandre, og ensomheten er der for å minne oss på dette! 

Legg gjerne igjen en kommentar idag.. jeg er litt ensom nemlig, og jeg skammer meg ikke nok til å la være å si det! 

Mange skammer seg over å være ensomme