Et brev til leger som møter kronisk syke pasienter

Dette innlegget er et svar på artikkelen "Et brev til pasienter med kronisk sykdom" (http://www.serendipitycat.no/?p=8096)

Kjære leger,

Ja, vi har det tøft. Tøffere enn de fleste kan forstå. Sannheten er at vi hver dag sliter med å forklare andre hvordan vi har det, og møte forståelse. Mang en gang har vi fått høre at vi innbiller oss plagene, og at de skyldes stress. Vi møter disse holdningene både på legekontorene og hos våre nærmeste. Hvordan vi takler å leve livene våre er et godt spørsmål. Noen gjør faktisk ikke det. Det er mye psykisk sykdom i vår gruppe, men vi har også de som finner styrke og pågangsmot til å takle hverdagen.

Vi har informasjon til deg også, som vi tror dere har forutsetning til å forstå. Det er ikke bare dere som blir skremt av oss.

Vi blir skremt av dere også.

Vi har nemlig oppdaget at dere bare er mennesker. At dere er usikre, og har begrenset med kunnskap. Første gangen vi kom til dere visste vi ikke dette. Vi trodde dere var ufeilbare, slik de fleste tror om leger. Vi oppdaget etter hvert at vi tok smertelig feil. Og det skremmer oss. Det skremmer oss fordi vi har det så tøft. Vi vil så gjerne bli friske.

Kjære leger, dere skulle jo vite bedre enn oss. Dere skulle jo ta vare på oss. Men uansett hva dere gjør blir vi ikke bedre. Og det er vondt for oss begge. Og det gjør noe med forholdet mellom oss. Det kan skape dårlig stemning, rett og slett. Hvis vi kan klare å forstå hverandre tror jeg mye vil bli bedre.

Kjære leger, dere har skrevet et brev til oss. Dere har gitt oss tips. Dette er vi taknemlige for. Vi vil gjerne forstå dere bedre. Men vi håper at dere også har et ønske om å forstå oss. Her er noen tips i retur:

1. Som leger er dere vant til å bli vist respekt. Dere er vant til å ha kontroll. Deres pasienter er ydmyke, og lytter til deres råd. Og med god grunn. Dere vet faktisk stort sett best. Men kjære leger, vi har gjennomskuet at dere bare er mennesker. Dere har begrenset kunnskap om lidelsene våre. Faktisk vet vi ofte mer om lidelsene våre enn dere gjør. På grunn av dette behandler vi dere ofte med mindre ydmykhet og mindre respekt enn det dere er vant til. Dette må være tøft for dere, og det skjønner vi godt. Dere opplever å miste kontrollen. Dere opplever at maktbalansen endres. Hvem som helst ville reagert på det. Men kjære leger, dette må dere tåle. Dere må tåle å stå i deres egen usikkerhet. Dere må tåle at det ikke alltid er dere som vet mest. Dere må tåle å innrømme for dere selv at pasienten noen ganger er den som har mest kunnskap, selv om det ikke er slik det skal være. Vi har lidelser som er såpass vanskelig å behandle at dere blir usikre på dere selv. Det er ubehagelig for dere. Men dere kan ikke bli sinte på oss av den grunn. Dere kan ikke unngå oss. Dere må være modige. Modige nok til å stå i deres egen usikkerhet.

2. Kjære leger, det er dere som har makt. Det er dere som skal ta vare på oss. Det er dere som skal vite best. Derfor må dere også forstå hvorfor vi noen ganger blir sinte på dere. Hvorfor vi ikke alltid viser dere den respekten dere mener dere fortjener. Dere må lære dere å håndtere disse situasjonene uten å reagere med avvisning overfor pasienten. Vi mener ikke å være slemme. Vi er bare frustrerte og redde. Det er derfor vi noen ganger blir sinte på dere. Dette må dere klare å heve dere over. Dere må klare reagere rolig og vennlig selv når dere møter uvennlighet. Vi forstår at det må føles urettferdig ut, men det er sånn det er å være den som har ansvar. Det er sånn det er å være den som skal vite best.

3. Ta oss på alvor. Ikke bortforklar lidelsene våre med stress og innbilning. Det er ikke mulig å utvikle langvarige, omfattende helseplager utelukkende på grunn av stress, og det er i alle fall ikke mulig å innbille seg slike lidelser. Det er lett å tenke at pasienten må innbille seg plager man aldri har hørt om. Det føles bedre ut for selvfølelsen enn alternativet som er å vurdere muligheten for at man har kunnskapsmangler. Kjære leger, vær modige. Innrøm at dere ikke vet alt. Det er menneskelig, og det er helt greit.

4. Til sist, les deg opp på lidelsene våre. Hold deg oppdatert. Du kan ikke hjelpe oss om du ikke har kunnskap om lidelsene våre. Tenk utenfor boksen. Ikke slå deg til ro med at vi er psykisk syke. Vi er så slitne, kjære leger. Kjemp for oss. Gjør en innsats for oss. Vi trenger dere så sårt.

Hilsen dine pasienter