Dette innlegget er litt flaut å skrive, men jeg skriver det likevel fordi mange sikkert kan kjenne seg igjen. Dette er et innlegg om penger. Penger gjør en ikke lykkelig sies det, og be beste tingene i livet er gratis. På mange måter er jeg enig - et smil, et vennskap, en klem. Mye av det beste i livet er gratis. God helse derimot, er ikke det. På ingen måte. Og god helse er helt klart noe av det beste i livet. Det tror jeg alle vi som er syke for lengst har innsett.
I Norge skal det heldigvis være sånn at alle har rett på de viktigste tingene som gir et godt liv - utdanning, stønader ved behov og gratis behandling i helsevesenet. Dette er noe av det jeg setter mest pris på med Norge. Problemet oppstår likevel når man plutselig får en lidelse ingen kjenner til i helsevesenet, og som leger og forsikringsselskaper aktivt går inn for å ikke diagnotisere og behandle. TMD, nakkeslengskade og fibromyalgi er eksempler på slike sykdommer. Særlig nakkeskadde får høre at de er ute etter penger og innbiller seg symptomer, dette fordi at man ikke bruker riktig bildeteknikker for å diagnotisere disse skadene i Norge - egentlig skal man bruke noe som heter upright MRI, som kun tilbys utenfor Norge. Man blir ledd av og sett ned på hos legen. Og ender ofte på uføretrygd hvis man ikke får behandling.
For å komme tilbake til poenget ender man opp med å måtte betale for all behandling selv. Og det er ikke snakk om små summer, men opptil flere hundretusen. Hvordan dette lar seg gjøre mens man går på trygd er jo et stort spørsmål. Selv er jeg student, og vet ikke min arme råd til tider. Da jeg innså at jeg var syk, og faktisk måtte betale selv la jeg opp en plan om å ikke bruke noe penger utover det jeg måtte. Dette for å spare mest mulig penger til behandling. Dvs, ingen nye klær, ingen kino, ingen restaurantbesøk, ingen byturer eller cafebesøk. Alt som skulle handles måtte bli handlet over finn, billigbutikker eller loppemarked. Og jeg skal ikke lyve, det var utrolig tøft i starten å leve som en fattiglus. Det begrenser hva man får gjort sosialt, men jeg har faktisk klart å tilpasse meg - jeg drikker ikke på byen (selv om folk synes det er rart), jeg velger mellom å kjøpe bolle og kaffe på cafe (begge deler blir for dyrt) og handler klær på loppemarked (noe som faktisk er ganske gøy!). Og smører alltid matpakke så klart. Jeg har lært meg til at jeg må si nei til julekonserter og stand up på Latter. Det blir heller ingen båttur til kjøpenhavn på meg.
Men jeg klager ikke så altfor mye (selv om jeg klager litt). Det har nemlig gitt resultater å satse på helsen min. Jeg er heldigvis blitt litt bedre, og har en behandlingsplan. Jeg er mye lykkeligere enn jeg var for et år siden, selv om jeg er mye fattigere. Jeg føler meg ikke uheldig, selv om jeg gjerne skulle vært på kino i ny og ne. Jeg vet nemlig at andre har det verre enn meg igjen. Jeg har i det minste råd til behandling. Og selv om det er det eneste jeg har råd til så er det greit: god helse er nemlig det som har størst verdi for meg.
:)
I tillegg til å spare penger er jeg med i TMD-foreningen, som jobber for at mennesker med problematikk i hode, nakke og kjeve skal få et behandlingstilbud i Norge. Veien dit er nok lang, men i mellomtiden håper vi på å kunne få behandling i utlandet - men først må vi få politikerne til å forstå at vi ikke har et godt nok tilbud her. Og det er litt av en politisk prosess, og vi mangler folk.
Du kan hjelpe til med å melde deg inn
http://www.tmdforeningen.no/index.php?option=com_fabrik&view=form&formid=7&Itemid=243
Eller like oss på facebook:
https://www.facebook.com/pages/TMD-foreningen-for-personer-med-hode-nakke-og-kjeveproblematikk/581402108644935?ref_type=bookmark
Eller/og melde deg inn i gruppen vår:
https://www.facebook.com/groups/689861611073314/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar