Livet med kronisk sykdom: de tunge dagene

De tungene dagene kommer. Noen ganger er de uker. Noen ganger måneder, og for noen blir de til år. De tyngste dagene er reservert oss som er kronisk syke. Som kronisk syk kan man aldri helt vite hvordan dagen vil bli. Om man har en dårlig eller god dag kan avhenge av søvnen, av været, av dagen i forkant og mye man ikke kan ha kontroll over.

De tungene dagene kommer når man blir sykere. Når man har vært syk lenge, og ikke aner når og om man i det hele tatt blir bra.

De tunge dagene kommer når legene ikke tror på deg. Når de sier du inbiller deg smertene. At du stresser. Eller at det ikke mulig å få gjort noe med sykdommen. At alt sitter i hodet ditt.

De tunge dagene kommer når man ser andre utfolde seg. Når de gjør ting du ikke har sjans i havet til å klare. Det gjelder de store tingene: utdannelse, jobb, barn, forfremmelse. Men det gjelder også de små tingene: En treningsøkt, en konsert, en ferie, et selskap. Det gjelder til og med de helt grunnlegende tingene: sove, å stå opp om morgenen, å føre en samtale, spise, smile, huske og tenke.

Fremtidsfrykten er verst. Jeg kan leve med smerter om jeg vet at jeg skal bli bedre. Som kroniker har man ingen garanti for dette. Mange legene tror deg ikke. Og de som tror deg mangler kunnskap.

De tungene dagene blir fort en depresjon når kroppen og legene svikter samtidig. Når livet glir forbi uten at man kan delta.

Heldigvis kommer de gode dagene også. Dager man føler seg bedre. Noen ganger blir de uker. Noen ganger måneder, og for noen blir de år. De beste dagene er reservert oss som er kronisk syke. Fordi vi setter så uendelig stor pris på dem.

Jeg har troen på at de gode dagene kommer. At de skal bli til måneder og til år. Jeg er ikke klar for å gi meg enda. Det skal bli et liv ut av dette også, det har jeg bestemt meg for!

Følg gjerne bloggen min på facebook for oppdateringer :) <3

www.facebook.com/kronisksykmenoptimistisk